Aktivitet 2 : Historiefortelling på teater

 

  • Deltakerne vil engasjere seg i kreativt samarbeid med gruppeimprovisasjon
  • Deltakerne vil øve på lytteferdighetene sine
  • Deltakerne skal kunne improvisere språklig og fysisk
  • Deltakerne skal kunne føle seg komfortable med å prøve improvisasjonsaktiviteter
  • Kreativitet og innovasjon
  • Analysere og behandle informasjon
  • Formidle og utveksle informasjon og ideer
  • Støtte andre
  • Samarbeid med andre i team og nettverk

2-3 ark papir og penn eller tavle

Deltakerne vil delta i to teaterimprovisasjonsaktiviteter med fokus på historiefortelling

Introduksjon og oppvarming (10-15 minutter)

Instruktøren ber deltakerne samles og sitte i en sirkel. Instruktøren forklarer at for denne aktiviteten skal de fortelle en samarbeidshistorie. Historien må ha en begynnelse og en slutt. Den første setningen i historien skal være:

"En gang var det en ___" og historien må ende med "Moralen i historien er___".

Hver deltaker kan legge til ett ord eller én setning om gangen. Instruktøren må vurdere om deltakerne skal kunne bidra med ett ord eller en setning om gangen.

Instruktøren instruerer deltakerne til å øve på aktiv lytting, huske hva som har blitt sagt og legge til passende og relevante deler til historien.

Instruktøren kan ha en kort øvelsesrunde der deltakerne får øvd på aktiviteten og deretter prøve historien igjen.

Når instruktøren føler at historiener kommet til en naturlig avslutning instruerer han/hun de siste deltakerne om å avslutte historien med en avslutningssetning.

Hovedaktivitet : Tre-linjers scene (15 minutter)

Instruktøren forklarer at formålet med aktiviteten er å fastslå hvem de to deltakerne i scenen som bare bruker tre linjer. Intruktør og deltakere kommer sammen opp med en liste over parvise relasjoner og skriver dem enten på et stykke papir eller på en hvit tavle. Noen eksempler på relasjoner kan være foreldre/barn, lege/pasient, lærer/rektor, katt/mus, ost/kjeks osv. Instruktøren bør understreke at deltakerne bør bruke kroppen sin til å formidle mening i like stor grad som ordene sine. For eksempel, i tilfelle deltakerne velger katt/mus-forholdet, vil fysisk illustrering av dyrene i stor grad hjelpe publikum med å forstå forholdet.

Intruktøren ber deltakerne om å sitte som publikum og ber to deltakere om å komme opp og navngi dem Deltaker A og Deltaker B. Intruktøren tildeler dem roller som er ukjent for resten av publikum. Deltaker A og B må ha en tre-linjers samtale der det er klart hva disse relasjonene er i rekkefølgen A, B og A. Når scenen er over, setter deltaker B seg ned, Deltaker A blir Deltaker B, og en ny deltaker legges til som Deltaker A. Fortsett på denne måten til alle deltakerne har hatt minst én sjanse til å spille både A- og B-roller.

Diskusjonsspørsmål etter oppvarmingsaktivitet:

  • Ga historien mening? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Hva kunne vi ha gjort bedre for å sikre at historien var lett å følge og logisk?

Diskusjonsspørsmål etter hovedaktivitet:

  • Hvor vanskelig synes du aktiviteten var? Var det lett å formidle rollen ditt på bare tre linjer?
  • I scenene der rollene raskt var åpenbare, hvilke strategier brukte paret for å hjelpe å formidle meningen raskt?
  • Hvilke strategier ville du bruke hvis du hadde en annen mulighet til å gjøre denne aktiviteten? Hvorfor?
  • Blandede aldersgrupper (deltakere A og B).
  • Snakk om hvordan alder påvirker eller ikke påvirker måten deltakerne laget historiene sine på. Er det en forskjell?
  • Analyser historiefortellingsstilen til hver deltaker. Påvirker alder hvordan vi forteller historier?